Striden mellom Welhaven og Wergeland

For de som har fulgt bloggen min den siste tiden har kanskje sett at jeg har skrevet litt om Johan Sebastian Welhaven og Henrik Wergeland og deres forhold. De var to svært sentrale diktere under romantikken og har skrevet flere kjente dikt. Jeg skal nå gå litt dypere inn på forholdet de hadde til hverandre. Som jeg har skrevet tidligere var de ikke akkurat venner og nå skal dere få vite grunnen.
              Wergeland ble født i Kristiansand, og Welhaven ble født i Bergen, men de studerte begge teologi i Oslo. Det var her de ble kjent med hverandre. De var begge to typiske ledere med temperament og var gode å snakke for seg. Denne likheten mellom de to gjorde at med forskjellige meninger ble de ikke akkurat bestevenner. Striden mellom de to startet allerede som studenter. Det var flere grunner til at de ikke likte hverandre, men hvorfor måtte de krangle? Kunne de ikke bare oppføre seg som voksne og la det ligge? La oss se på hvorfor de var så uenige. De var begge to romantikere, men to forskjellige typer romantikere. Wergeland var venstreromantiker som vil si at han så fremover, mens Welhaven var høyreromantiker som vil si at han vendte blikket bakover. Wergeland produserte fort og mye og kunne dikte med frie former. Welhaven var uenig i at denne type spontane diktningen kunne gi gode dikt og mente at et dikt trengte tid til å modnes. Han brukte lang tid på å reflektere over innhold og form, og hadde svært strenge formkrav. Dette førte til at diktene hans var gjennomarbeidet men også at han hadde en liten produksjon. De hadde altså mange ulikheter når det gjaldt diktene sine.
              To menn som skrev dikt på to forskjellige måter er vel en liten ting å lage en stor strid over, det tenker hvert fall jeg. Men det var flere uenigheter mellom de to. Innen politikken var de også svært uenige. Wergeland tilhørte partiet «Patriotene» og Welhaven tilhørte «Intelligenspartiet». En sak som var viktig for begge partiene var forholdet Norge hadde til Danmark. Welhaven og intelligenspartiet mente at det var viktig å bygge det nye Norge med sterk forankring til dansk kultur, dansk språk og en estetikk som var preget av Johan Ludvig Heiberg, en dramatiker og kritiker fra Danmark. Patriotene var opptatt av ytringsfrihet og demokrati, og var ikke like glad i Danmark som det intelligenspartiet var. Språksaken ble derfor viktig for begge partiene. Wergeland synes det var viktig å reise et norsk skriftspråk av frihet- og selvstendighetsårsaker, men dette var ikke Welhaven enig i.
              Camilla, søsteren til Wergeland, hadde en forelskelse med Welhaven. Man kan tenke seg at hun ble satt i kryssilden mellom de to mennene men det kan også være en grunn til at de var såpass dårlige venner. Verken Wergeland eller faren til de to søsknene godkjente forholdet deres og dette kan ha gjort Welhaven enda sintere. Forholdet deres ble for komplisert til at det ble noe av, og de begge giftet seg senere med en annen.
              Det var altså flere grunner til at de to dikterne var såpass dårlige venner, men kan denne striden ha vært unngått? At to personer har ulike meninger og skrivemåter er jo ikke helt vanlig den dag i dag heller, men det blir ikke alltid en like stor sak av det som denne. Kan oppmerksomhet ha vært en grunn til at de hadde en så stor strid? Det er vanskelig å si, men oppmerksomhet fikk de begge uansett. Striden mellom dem fortsatte ut livene deres.

 

Johan Sebastian Welhaven                                               Henrik Wergeland