Tanker i tiden

Etter opplysningstida kom romantikken, og den varte fra 1800-1870. Under opplysningstida var vitenskapen og fornuften viktig, mens i romantikken ble naturen viktigere. Intuisjon, følelser og fantasi ble nå satt høyere enn kunnskap og fornuft. Romantikken var på en måte en reaksjon og en motsetning til opplysningstida og Rousseaus fornuftsdyrkelse. Folk var lei av at vitenskapen og fornuften skulle ta så stor plass, og det gikk litt tilbake til livsoppfatningen og det folkelige kulturlivet som var under middelalderen. Naturen, følelser og kunst tok over.
              I romantikken ville man ikke være så moderne lenger. Samfunnet ble kritisert for å ødelegge mennesket, og det var et negativt syn på kulturer og sivilisasjoner. Mennesket skulle nå fokusere på det naturlige, enkle og følelser, og komme seg tilbake til naturen. Fantasi var også en viktig del av romantikken. Man hadde rett til fri utfoldelse i kunsten og litteraturen. Det oppsto blant annet flere nye sjangere i litteraturen og det var eventyr og viser. Begge disse sjangrene er basert på fantasi og ikke virkelighet.
              Utover i romantikken ble også nasjonalromantikken en viktig del. Det var en åndsstrømning som var dominerende i hele Norden på midten av 1800-tallet. Man søkte tilbake til sitt eget folk og dets historie, og da spesielt folkelige tradisjoner, diktning og musikk. Det var også en trang til å levendegjøre og samtidig idealisere en fortid som i Norge særlig bøndene hadde tatt vare på. Fortida ble viktig og man mente at mennesket måtte tilbake til naturen.